Sommeren 1940 kapitulerte den norske armeen etter et par måneders krig. Mens krigen fremdeles pågikk angrep den tyske krigsmakten Frankrike, Nederland og Belgia. Det britiske ekspedisjonskorpset og de franske styrkene kunne ikke motstå den tyske overmakten da de til punkt og prikke gjennomførte Schlieffenplanen. Da britene syntes stå framfor et totalt nederlag, gjorde tyskerne holdt straks utenfor Dunkerque. Gjennom underet ved Dunkerque lyktes den største delen av de omringede styrkene å ta seg over kanalen til England. Snart hadde den tyske krigsmakten total kontroll over Vest-Europa.

I denne situasjonen måtte britene bygge opp en etterretningsvirksomhet for å orientere seg om hva som skjedde i det okkuperte Europa. Britene ønsket dessuten gjennom sabotasje å undergrave den tyske autoriteten innenfor tyskkontrollert område. Man opprettet derfor den 19. juli 1940 Special Operation Executive (SOE). Organisasjonen hadde sitt grunnlag i avdelingene Electra House, MI(R) og SIS D-section som ble dannet i 1938. SOE ble oppbygd for etterretningsvirksomhet og det man kalte for ”indirect strategy”. Målet var å arbeide bakom fiendens linjer ”to set Europe ablaze”. Den del av SOE som ble opprettet for operasjoner i det okkuperte Norge fikk navnet Norwegian Independent Company No. 1 (NORIC).6

Etter slaget ved Stalingrad og El Alamein 1942-43 var det Tredje rike på retrett. Utover høsten 1943 ble det tydelig for de engelske myndighetene at krigen kunne gå mot en vilkårsløs seier. Den 18. oktober 1943 sendte den allierte overkommandoen (SHAEF) direktiv til ledelsen for Special Forces om at de skulle innlede planleggingen av jernbanesabotasje i Norge, men ingen ordre om angrep måtte gies av noen annen enn SHAEF.7 Mens invasjonen av Normandie ble planlagt, vendte en også blikket mot Norge, der 380 000 tyske soldater var stasjonert, i et land der all militær motstand allerede var slått ned alt sommeren 1940. Dersom det kom en invasjon i Vesteuropa, ville det være en klar fordel for de allierte styrkene om disse soldatene ikke kunne anvendes i invasjonsforsvaret på kontinentet, men ble bundet i Norge så lenge som mulig. Dette kunne en oppnå gjennom sabotasje i landet.8 Beslutning ble tatt om at man skulle sende grupper fra Kompani Linge (NORIC) til Norge for å forberede sabotasjene, men disse ble beordret til å holde sine posisjoner til det ble gitt videre ordre. Posisjonene holdt man til juni 1944 da det kom nye ordre. Kompani Linge fikk i oppdrag sammen med Milorg ”å beskytte vitale norske interesser mot tysk ødeleggelse, og å opprettholde ro og orden”.9

Etter invasjonen tok man så igjen opp spørsmålet om sabotasje i Norge. Denne gangen var det sjefen for det britiske Coastal Command som mente at når man ødela den norske jernbanen ville tyskerne bli tvunget til å anvende sjøveien for å transportere troppene sine. Dette skulle være til de alliertes fordel siden de på denne tiden hadde øket kontroll over Atlanteren og den britiske kanal. Man skulle altså kunne gjennomføre angrep til sjøs eller gjennom flyangrep. SHAEF stod inntil videre fast ved sin beslutning om ikke å la de norske troppene gå til aksjon hvilket står omtalt i en rapport fra SHAEF den 15. juni 1945.10

Den 25. oktober 1944 rykket sovjetiske tropper inn over grensen til Norge i Finnmark. Tyskerne retirerte og inntok nye stillinger i Vest- Finnmark. De anvendte den brente jords taktikk så langt det gikk. Hele Øst-Finnmark ble ødelagt og nordmenn i dette område ble forflyttet sørover (i selve verket handlet det om tvangsdeportering).11

Ved samme tidspunkt framsatte tyskerne krav om at 220 jernbaneansatte skulle forflyttes nordover for å bistå tyskerne i de omfattende jernbanetransportene som fant sted. En vegring fra norsk side ville innebære represalier mot det norske folket. Samtidig ville ikke nordmennene bistå tyskerne og det ble sendt forslag til London om å gjennomføre en sabotasjeaksjon mot Nordlandsbanen. London sendte beskjed om at slike aksjoner ikke skulle gjennomføres.12

Hos Hjemmefronten ble dette oppfattet som en svært merkelig beslutning. Man antok at regjeringen og Forsvarets Overkommando (FO) ikke var klar over den sterke folkeopinionen som hadde oppstått i Norge mot den tyske deporteringen. Koordinasjonskomitéen, en del av ledelsen innenfor Hjemmefrontbevegelsen, skrev derfor et brev til regjeringen i London den 22. november 1944 der hjemmefrontlederne foreslo et angrep.13

Senhøstes 1944 tok saken en ny vending. De allierte styrkene beveget seg nordover fra Frankrike og russerne hadde hatt framgang på østfronten. I Tyskland begynte man å legge planer for en motoffensiv med de 21 divisjonene som var igjen av reservetroppene.

I oktober lot Londonregjeringen, sammen med Special Forces Headquaters (SFHQ), meddele den britiske ledelsen at det i den nærmeste framtid ville bli vanskelig å opprettholde moralen og disiplinen blant norske motstandsmenn. Det ble derfor besluttet den 26. oktober at et mindre antall aksjoner skulle settes i verk så snart større tyske tropper
begynte å bevege seg ut av landet.14 Overkommandoen for de allierte styrkene skrev til Special Forces HQ:

”Vi har ikke endret standpunkt med hensynt til forholdene i Norge, men godtar likevel Deres råd om begrenset aktivitet. Da det nå er kjent at fienden trekker en del av sine tropper ut av Norge, er vi enige i planen om noen mindre angrep mot passende mål langs hovedlinjene. Vi ber Dem påse at angrepene ikke overskrider det minimum som er nødvendig for å opprettholde styrkenes moral. Vi foreslår at aksjonene blir konsentrert om strekningen Oslo-Bergen og linjene Oslo-Trondheim. Linjen Oslo- Trondheim via Dombås bør få prioritet.”

Ikke før den 5. desember fikk man ordrene fra SHAEF om å angripe samtlige jernbanelinjer i nord-sydlig retning som ble brukt av okkupasjonsstyrkene. Milorg og Linge-kompaniets kommandosoldater forberedte sine operasjoner. Man skulle nå aktivere de gruppene fra SOE/Kompani Linge som i lang tid hadde hatt i oppgave å kartlegge tyske troppebevegelser og sambandslinjer samt å forberede sabotasje. En av disse gruppene var Fieldfare.

Artikkel fra “Årbok for Sunnmøre 2005″

Comments are closed.